Vi hadde ett poeng ved ankomst Ålesund, og vi var bestemt på å reise derfra med minst det ene.
Publisert: 11.07.2012 kl. 18:00 , endret: 11.07.2012 kl. 18:47
Men selvfølgelig ønsket vi å reise fra Ålesund med tre poeng.
Ikke råd til slurv
Kampen begynte rolig, og det var tydelig at både vi og Aafk var preget av trøtte ben etter cupkampene i midtuken. Hjemmelaget styrte førsteomgangen, vi lå tett og kompakt, men likevel hadde Aalesund noen store sjanser. Sjansene de fikk var det riktignok vi som serverte dem etter slurvefeil.
Ingen lag har råd til å gi vekk enkle sjanser, og spesielt ikke vi når tabellsituasjonen er som den er for.
Nær tre poeng
I andre omgang kom vi mer inn i kampen, lå tett og kompakt og slapp ikke Aalesund til noen sjanser. Utover i omgangen følte jeg at vi orket mer enn dem, og vi tok over banespillet. Når vi så skårer i de 87. minutt, så skal vi klare å holde ut. Men det gjorde vi ikke, og klarte til og med nesten å tape kampen. Det hadde vært utrolig tungt å måtte reise hjem til Stavanger uten poeng. Det var tungt nok å reise med ett poeng, spesielt når vi var så nære ved å ta alle tre.
Jeg sier ikke at vi fortjente tre poeng, for vi spilte ingen god kamp. Men i kampen, og spesielt i andre omgang, lå vi bra som lag og forsvarte oss godt. Det er kanskje ikke den mest morsomme måten å spille fotball på, men i den situasjonen vi befinner oss i nå, er alle poeng viktige.
Derfor må underholdende fotball vike for litt kynisk, og kanskje litt "småkjedelig" defensiv fotball. Jeg påstår heller ikke at vi har spilt fantastisk underholdende så langt i år, men dere skjønner poenget. Vi har ennå en del å gå på når det gjelder kynisme og klokhet i fotballkamper. Vi gjør det i 88 minutter, men med en gang vi skårer ser det ut som vi glemmer alt og blir redde og engstelige for å miste det vi allerede har. Det skjedde mot Rosenborg, og det skjedde igjen mot Aalesund. Når vi tar ledelsen og det er tre minutter igjen å spille, skal vi selvfølgelig klare å ro seieren i land. Men det holdt ikke denne gangen, og til slutt var vi faktisk heldige som fikk ett poeng med hjem.
Vi får håpe at dette var vendepunktet i årets sesong, at vi skal få litt tur nå fremover, selv om det ikke er den alene som avgjør fotballkamper.
En uke med trening
Jeg kjenner at vi har godt av en "normal" treningsuke, fordi det er noe vi ikke har hatt siden Kjelle tok over. Det er vanskelig å trene mye når kampene kommer tett, men nå har vi så å si normal treningsuke, som kan gi oss godt grunnlag før helgens kamp mot Hønefoss. Nå får vi enda mer tid med treneren til å innarbeide og implementere hans ideer. En og to treningsdager ekstra har også mye å si for forberedelsene til kamp.
Hønefoss er ett av lagene som har overrasket positivt i årets serie. De ligger foreløpig på en sterk sjetteplass. Selv om det bare ble ett poeng sist mot Aalesund, så mener jeg at vi har blitt litt bedre i kampene som har blitt spilt. Vi må være like kompakte og disiplinerte, sånn som vi spilte sist, selv om vi er på hjemmebane.
Fordi vi har ikke råd til å gi vekk noe som helst. Samtidig skal vi tørre å satse offensivt, men uten å gjøre det ukritisk. Vi må i denne sammenhengen bruke "innsiden av hodet", som Kjelle liker å si til oss. Mot Hønefoss skal vi gjøre akkurat det, vi skal være kompakte, disiplinerte, men samtidig må vi våge å satse fremover.
Gjør vi det, så er det god sjanse for tre poeng på søndag. Og de poengene trenger vi!
PS. Mens jeg skrev denne bloggen, sto det to kjekke gutter utenfor og sang vikingsanger. Begge to hadde sesongkort og skulle selvfølgelig møte opp på søndag. De fikk ekstrabilletter og lovet å ta med familiemedlemmer som ikke var vant med å gå på kamper. Det fins mange som stikker innom på stadion og viser støtte. Som alltid setter vi pris på det.
Marius og Dennis sto i en god halvtime og sang Viking-sanger.